Men hva er egentlig NIS2, og hvordan påvirker det norske virksomheter? I denne artikkelen får du bakgrunnen for NIS-direktivet og svar på noen av de vanligste spørsmålene knyttet til NIS2.
NIS står for "Network and Information Security Directive" og er et europeisk direktiv som har som mål å heve det felles nivået på cybersikkerhet i EU. NIS2 er etterfølgeren til det opprinnelige NIS-direktivet og er enda mer omfattende. Bakgrunnen for revisjonen av direktivet er at EU-kommisjonen har identifisert en rekke mangler i EUs felles sikkerhet:
Økende cybertrusler utgjør en alvorlig risiko for samfunnet vårt. Skadene som forårsakes av disse truslene kan spre seg gjennom sårbare leveranadørkjeder og kritisk infrastruktur. Og dette kan skape kaos i samfunnet, økonomien og næringslivet. Det er derfor behov for beskyttelse på et nytt og enda mer harmonisert nivå.
Målet er å skape robusthet i det digitaliserte samfunnets funksjoner ved å skjerpe og harmonisere sikkerhetskravene for de aktivitetene som omfattes.
NIS2 skal sikre:
Siden Norge er et EØS-land, må NIS2 først behandles og godkjennes i Stortinget for å kunne tre i kraft som lov i Norge. Det er Samfunnssikkerhetsavdelingen i Justisdepartementet (SAM) som er ansvarlig for å fremlegge NIS2 for behandling i Stortinget. Det er foreløpig uklart når det vil skje. I mellomtiden må visse norske bedrifter likevel, innen 18. oktober 2024, forberede seg på å kunne dokumentere etterlevelse av NIS2 sine krav, men da av kommersielle grunner.
NIS2 adresserer i stor grad sikkerhetsrisikoen knyttet til leverandører av tjenester, produkter og kritisk infrastruktur, uavhengig av om disse er lokalisert innenfor eller utenfor EU. EU-bedrifter som omfattes av NIS2, og som har transaksjoner med bedrifter utenfor EU (for eksempel i Norge), plikter å påse at leverandørene også innfrir NIS2 kravene til risikostyringstiltak for cybersikkerhet for at de selv skal være compliant etter NIS2.
Det betyr at for norske virksomheter som har leverandørrelasjoner til EU-bedrifter som omfattes av NIS2, kan det bli nødvendig å etablere og dokumentere et hensiktsmessig regime for risikostyringstiltak for cybersikkerhet iht. NIS2 kravene.
NIS2 tar for seg mangler som ble identifisert i det opprinnelige NIS-direktivet, og er derfor mer omfattende. NIS2 inneholder blant annet følgende endringer og tillegg:
EU-landene er pålagt å vedta NIS2 i nasjonal lovgivning innen 17. oktober 2024 med virkning dagen etter.
I likhet med GDPR er det mulig å ilegge organisasjoner bøter for manglende overholdelse. En organisasjon kan potensielt ilegges bøter på opptil 10 millioner euro eller 2 % av den årlige globale omsetningen.
Det legges større vekt på ledelsens innsikt i forebygging og håndtering av cyberhendelser, både nasjonalt og internt i en organisasjon. Dette betyr at medlemmer av en organisasjons ledelse kan holdes direkte og personlig ansvarlig for sikkerhetsbrudd i henhold til NIS2-direktivet. NIS2 krever at ledelsen overvåker, godkjenner og får opplæring i håndtering av informasjonssikkerhetsrisikoer og sikkerhetstiltak. Brudd kan føre til sanksjoner for ledelsen, inkludert erstatningsansvar og en potensiell midlertidig suspensjon fra å utøve sin rolle.
Sikkerhetstiltak basert på risikovurderinger blir strengere, og gjennomføring av risikoanalyser er og blir en viktig del av håndteringen av cyberrisiko.
Det stilles enhetlige krav til tidspunkt og mottaker for rapportering av en cyberhendelse. Hendelsen skal rapporteres til tilsynsmyndigheten innen 24 timer hvis den anses som kritisk. En rapport som oppsummerer hendelsen, inkludert hvordan den ble håndtert, skal leveres innen 72 timer. Til slutt skal det leveres en sluttrapport innen én måned. Nasjonens sikkerhetsmyndighet kan også tvinge den berørte virksomheten til å informere offentligheten om hendelsen eller til å gi en offentlig uttalelse om dette.
NIS2 har ulike kriterier for å avgjøre hvilke virksomheter i EU som omfattes av direktivet. Noe forenklet kan man oppsummere kriteriene slik som dette:
Private eller offentlige virksomheter i EU som har mer enn 250 ansatte og en årsomsetning over 50 millioner euro eller en totalbalanse som overstiger 43 millioner euro per år.
NIS2 lister opp en rekke sektorer og delsektorer som er omfattet av direktivet, hvorav noen også er omfattet uavhengig av størrelse. Sektorene som omfattes er de som på ulike måter utfører en viktig funksjon innenfor sine respektive sektorer.
Sektorer som omfattes er:
Ja, det kan den. Dette gjelder når en virksomhet leverer kritiske tjenester eller leverer til betydelige eller viktige virksomheter. Med andre ord hvis du er underleverandør til en organisasjon som er omfattet av NIS2.
Norske organisasjoner som har leverandørrelasjoner med EU-baserte virksomheter bør kontakte disse for å avklare om, og i hvilket omfang, den norske organisasjonen bør forberede seg på NIS2-kravene.
Vil du vite mer om hva NIS2 betyr for din organisasjon og hvordan du best kan forberede deg?